enerWE Partnerplattform

enerWE Partnerplattform utvikler annonsørinnhold for utvalgte kunder.

Annonsørinnhold:

Tørr kystlynghei kan utgjøre en brannbombe

Foto: Geir Pedersen
Foto: Geir Pedersen

Brannsikkerhetskonferansen 22. og 23. mai

Publisert   Sist oppdatert

Kunnskapen om hvordan vi skal forvalte kystlyngheiene våre har nærmest gått i glemmeboken. Dette kan få katastrofale konsekvenser hvis det begynner å brenne, slik vi opplevde under brannene på Flatanger og Frøya i januar 2014 og nå nylig i Sokndal. Involveres bebyggelsen kan vi få bybranner som den vi opplevde i Lærdal i 2014. På Brannsikkerhetskonferansen 2019 i Stavanger 22. og 23. mai vil du få høre mer om hvorfor disse brannene kom ut av kontroll, og hva som kan gjøres for å forebygge slike branner.

Foto: Geir Pedersen
Foto: Geir Pedersen

I et belte helt fra Portugal og opp til Polarsirkelen i Norge finner vi kystlynghei. Dette er en flere tusen år gammel menneskeskapt, og nå truet, vegetasjonstype (Velle et al. 2012). Norge har derfor et internasjonalt ansvar for å ta vare på kystlyngheiene. Fra gammelt av var det vanlig å brenne lyngen jevnlig for å få bort gammel og død vegetasjon, og gi gode vekstforhold og gode beitemuligheter for husdyr. Slike velpleide lyngheier er ikke på langt nær så brennbare som gammelt buskas (Haram 2018).

Nå er aktiv brenning av lyngheiene lite utbredt. Resultatet er at død og overgrodd vegetasjon preger landskapet. Er det lite snø og regn, vil vegetasjonen tørke ut. Professor Torgrim Log, Høgskolen på Vestlandet, professor Vigdis Vanvik, Universitet i Bergen, og Dr. Liv Guri Velle, Møreforskning, har i flere år forsket på hva dette har å si for brannfaren i landskapet. Gammel lyng og einer er finstrukturell biomasse som brenner svært godt (Velle og Vandvik 2014) og de har sammenliknet tørking av død og levende lyng (Log et al. 2017).

- Det er mye gammel lyng og mye akkumulert biomasse i gammel lynghei. Slik gammel lyng dør når den blir tørr eller utsatt for sterk barfrost. Einerkratt er vanlig i gjengroende kystlynghei, noe som ytterligere øker brannfaren fordi einer har eteriske oljer i seg, og det brenner svært godt, sier Vanvik.

- Vår forskning viser at død lyng tørker mye raskere enn levende lyng, sier Log.

Forskningsprosjektene understreker viktigheten av å forvalte kystlyngen mer aktivt enn hva som hittil er gjort. Kombinert med sterk vind, vil nemlig brann i gammel tørr kystlynghei spre seg raskt til store områder. Og det blir nærmest umulig å kontrollere slike branner, slik vi opplevde under de store vinterbrannene i januar 2014 i Flatanger og på Frøya - og nå nylig i brannen i Sokndal. I sterk vind spredde brannene seg raskt over store områder. Flatanger-brannen sved av 15 km2, og ødela 64 bygninger. 23 av dem var bolighus og fritidseiendommer. Forskningen viser også at trebygninger var spesielt tørre og dermed ekstra lett antennelige ved disse brannene (Log 2017), og ved brannen nå nylig i Sokndal.

Foto: Jon Egil Frette
Foto: Jon Egil Frette

brannsikkerhetskonferansen.no i Stavanger 22. og 23. mai vil du få mer informasjon om hva som skal til for å forhindre at kystlyngen blir så brannfarlig og hvorfor dette ofte treffer perioder med ekstremt tørt inneklima. Og, ikke minst, så trekkes det fram tiltak man kan gjøre for å identifisere og kontrollere brannrisikoen.

Kilder:

  • Haram S. "Forebyggende landskapsbrenning", Brann & Sikkerhet, 2018, 8, 5-7.
  • Log T. "Indoor relative humidity as a fire risk indicator", Build. Env. 2017, 111 (1), 238-248.
  • Log T., Thuestad G., Velle L.G., Khattri, S.K., Kleppe G. "Unmanaged heathland – A fire risk in subzero temperatures?", Fire Safety J., 2017, 90 (6), 62-71.
  • Velle L.G., Nilsen L.S. og Vandvik V. "The age of Calluna stands moderates post-fire regeneration rate and trends in northern Calluna heathlands", Appl. Veg. Sci., 2012, 15 (1), 119–128.
  • Velle L.G. og Vandvik V. "Succession after prescribed burning in coastal Calluna heathlands along a 340-km latitudinal gradient", J. Veg. Sci. 2014, 25 (2), 546–558.